En temperatursensor er en sensor som sanser temperatur og omdanner den til et tilgjengelig utgangssignal. Temperaturføleren er kjernedelen av temperaturmålingsinstrumentet og har et stort utvalg. Ifølge målemetoden kan den deles inn i to typer: kontakt type og ikke-kontakt type. I henhold til egenskapene til sensormaterialer og elektroniske komponenter kan det deles inn i to typer: termisk motstand og termoelement.
Temperatur sensorer er de tidligste utviklede og mest brukte sensorer. Markedsandelen til temperatursensorer overgår langt fra andre sensorer. Fra begynnelsen av 1700-tallet begynte folk å bruke temperatur for å måle. Med støtte fra halvlederteknologi, halvleder-termoelementfølere, PN-forbindelsestemperatur sensorer og integrerte temperatursensorer er utviklet i dette århundret.
Ledere av to forskjellige materialer, for eksempel å være koblet til hverandre på et bestemt tidspunkt, oppvarmer tilkoblingspunktet, og en potensiell forskjell oppstår i en del der de ikke oppvarmes. Verdien av denne potensielle forskjellen er relatert til temperaturen på målepunktet til den oppvarmede delen, og er relatert til materialet til de to ledere. Dette fenomenet kan forekomme over et bredt temperaturområde. Hvis den potensielle forskjellen måles nøyaktig og omgivelsestemperaturen til den oppvarmede delen måles, kan temperaturen på varmepunktet være nøyaktig kjent. Fordi det må ha to ledere av forskjellige materialer, kalles det et termoelement. Termoelementer laget av forskjellige materialer brukes i forskjellige temperaturområder og deres følsomhet varierer.
Termoelementet har sine egne fordeler og ulemper. Den har lav følsomhet, er mottakelig for miljøinterferenssignaler, og er utsatt for temperaturdrift av forforsterkeren. Derfor er det ikke egnet til å måle små temperaturendringer. Fordi følsomheten til termoelementets temperaturføler er uavhengig av materialets tykkelse
